Begrepene åpningstillegg og flatetillegg er hentet fra tømrertariffen. For eksempel tar det mer tid å montere en yttervegg med mange vindusåpninger enn en uten eller det tar mer tid å legge parkett i 5 små rom enn i et stort selv om arealet er det samme. I tidboka er det lagt inn mertid for å tilpasse de forskjellige delproduktene en åpning eller en flate. Ved å angi åpningstillegg og flatetillegg blir denne tiden lagt til i kalkylen.
Åpningstillegg
Et åpningstillegg skal beregne mertiden det tar å tilpasse alle delproduktene til en åpning. Det skal beregnes åpningstillegg for alle åpninger over 0,5m2. Det vil som regel være mer arbeid å tilpasse produkter til en stor åpning som til en mindre slik og det skal derfor angis flere åpningstillegg for store åpninger. Videre er det mer arbeid å tilpasse for eksempel bindingsverk til en åpning i en bærevegg.
...
større enn 0,5 m2 t.o.m. 2,5 m2 telles som 1 stk. åpningstillegg
større enn 2,5 m2 t.o.m. 4,5 m2 telles som 2 stk. åpningstillegg
større enn 4,5 m2 t.o.m. 6,5 m2 telles som 3 stk. åpningstillegg
større enn 6,5 m2 telles som 4 stk. åpningstillegg
åpninger i bærende bindingsverksvegger gis ett ekstra åpningstillegg
Flatetillegg
Flatetillegg skal gi ekstra monteringstid for å tilpasse en flate til et hjørne, avslutning mot annen flate eller annet element. For komplette bygningsdeler beregnes flatetillegget skjønnsmessig da noen delprodukter vil ha flere flater enn andre. For eksempel vil det for en etasjeskiller være en flate for bjelkelaget og flere flater for parkettmonteringen.